Fra albumet “kjenne at æ sveve”

Det knake i veggan, det suse rundt hjørnan.  Min gamle venn, Stormen, ber mæ ut. Æ spreng på dør, æ kjenne regnet piske vått. Æ kjenne vinden, kjærtegne min kropp.

Æ kjenne at æ leve, æ kjenne at æ sveve
Mens min venn, stormen, kysse mitt kinn.
Mens min venn, stormen, drar av sted.

Æ stupe tell havs, og svømme med en kval. Vi surfe på bølgan, vi dukke så djupt vi klar. Vi svøm så fort, vi leke, og erte en torsk. Æ kjenne havet, kjærtegne min kropp.

Æ kjenne at æ leve, æ kjenne at æ sveve
Mens min venn, kvalen, kysse mitt kinn.
Mens min venn, kvalen, drar av sted.

Æ går i land, og flyr med ei ørn. Over skogkledde åsa, og fossa og fjell.
Vi stupe ned ,vi skremme en kråkeflokk. Æ kjenne lufta, kjærtegne min kropp.

Æ kjenne at æ leve, æ kjenne at æ sveve
Mens min venn, ørna, kysse mitt kinn.
Mens min venn, ørna, drar av sted.

Så flyg æ heim, og går til sengs. Blir så vekt av sola, som ber mæ ut.
Æ spreng på dør, æ kjenne varmen steike sterkt. Æ kjenne heile verden, kjærtegne min kropp.

Æ kjenne at æ leve, æ kjenne at æ sveve
Mens min venn, sola, kysse min munn.
Æ kjenne at æ leve, æ kjenne at æ sveve
Mens min venn, sola, kysse min munn. 
Mens min venn, sola, drar av sted.

Tekst og musikk, Tor-Arne Riksheim.